Trening og sunn livsstil

I begynnelsen av et nytt år tenker mange at nå er det nye muligheter til å endelig oppnå drømmekroppen til bikinisesongen starter. Mange begynner gang på gang å trene, spise sunt og virkelig snu livsstilen sin opp ned. Men problemet er at mange får det veldig bra til i starten, og så plutselig går man på en smell og gir opp. Det er en ond sirkel som mange sliter med å komme seg ut av.

Bjørn Rudolf Øygard er Fysioterapeut på Valdres treningssenter på Fagernes. Vi spurte hvilke råd han vil gi dem som ønsker å holde motivasjonen oppe.


jaja
Bjørn Rudolf Øygard


Hva innebærer en sunn livsstil?
En sunn livsstil kan innebære at man har det bra med seg selv og andre. Det er viktig at man opplever mestring av daglige utfordringer, og at man har noe meningsfullt å gjøre.
Fysisk aktivitet inngår absolutt i en sunn livsstil. Helsedirektoratet anbefaler barn og unge å drive fysisk aktivitet 60 minutter hver dag. Det blir anbefalt variert aktivitet og både moderat og hard intensitet. Like viktig er nok hvile, så en god nattesøvn bør prioriteres.
Et variert kosthold med god balanse mellom energiforbruk og inntak er også bra for helsa. Noen gode stikkord er frukt og grønnsaker, fisk, rene kjøttprodukter, grove kornprodukter samt begrenset inntak av salt og sukker.

Hva slags metode er best å bruke for de som vil gå ned i vekt?
Det finnes mange metoder for vektreduksjon. Folk er forskjellige, og det kan variere for hva som er best for den enkelte.
Om man skal ned i vekt, må man uansett være i et energiunderskudd. Det vil si at man bruker mer enn man tar inn. En god start er som regel å kutte ned på unødvendige energikilder (brus, godterier, boller osv..), i tillegg til å bevege seg noe mer. Man bør finne en aktivitet man trives med, slik at man kan gjøre mye av det! Vi anbefaler at man prøver å etablere gode vaner, som man kan leve godt med over lang tid. Da kan man forhåpentligvis få til en varig endring.

Hva bommer de fleste på som prøver selv?
Det er forskjellige årsaker til at mange ikke lykkes. Jeg tror man er nødt til å tenke langsiktig og gjøre endringer man kan leve med over tid. Det må bli en vane å gjøre fornuftige valg rundt kosthold og trening.

Hva er dine tips til en sunn livsstil i forhold til mat og trening?
- Etabler gode rutiner i hverdagen
– Finn en aktivitet som du liker, og legg den inn som et fast innslag i løpet av uken.
– Prøv å få inn daglig hverdagsaktivitet (sykle til skolen, måke snø, gå en tur, gå trapper..)
– Spis passe mengde sunn og ren mat. Mindre sukker/salt og mer fisk og grønt gjelder for de fleste..
– Drikk vann som tørstedrikk.
– Vær forøyd med deg selv og andre.
Vår gymlærer på Valdres vidaregåande skule, Thomas Børresen, har seksårig høyskoleutdanning innenfor idrettspsykologi og som kroppsøvingslærer. I tillegg har han snart 30 år med praktisk erfaring ute i arbeidslivet som gymlærer. Hvilke tips kan han gi til   elever på vgs som ønsker å forbedre seg i skolesammenheng og generelt i hverdagen?

jaja2
Thomas Børresen

Hva tror du er de største utfordringene til elever på skolen i forhold til sunn livsstil?
Jeg tror ungdommen har mye å gjøre. Det er mye skolearbeid og rett og slett mye som skjer i livene til de unge. Det er høye krav til prestasjoner på mange områder, og så kan det hende at det å ta vare på kropp og helse havner litt i bakgrunnen i forhold til det. Jeg tror også det handler mye om motivasjon. Dette med motivasjon er litt komplekst, men det å ha kunnskaper om hvordan man tar vare på helsa si, er en viktig del av det.

Hvorfor tror du aktivitetsnivået på vgs er lavere nå enn før?
Jeg tror det er mer stillesitting i samfunnet generelt enn det var før. Vi har jo alt det teknologiske og datastyrte som tar mye mer oppmerksomhet enn da jeg var ung. Nå hørtes jeg veldig gammel ut, men for 20 år siden så var det ikke så mye annet å finne på i fritiden enn trening og aktiviteter. Jeg ser jo at mine unger nå sitter mye mer inne, for eksempel med spill og TV, enn det jeg gjorde. Det er en veldig stor forskjell der. TV-en for eksempel har mange flere kanaler, vi hadde jo bare en kanal da jeg var litt yngre. Nå er det jo minst 100. Du kan alltid finne noe å se på, og nettet og sosiale medier er tilgjengelig hele døgnet. Det har skjedd en revolusjon der, altså, og jeg tror det er litt viktig i forhold til det dere spør om.

Hva kan elevene gjøre for å forbedre kroppsøvingskarakter og livsstil?
Elevene må huske at kroppsøvingslæreren ikke er treneren deres. Vi skal undervise i hvordan en skal ta vare på helsa si, hvordan en skal jobbe for å få en sunn livsstil og hvordan man skal trene. Men det må faktisk skje noe hos eleven selv, utenom kroppsøvingstimene. For kroppsøving fyller en eller to timer pr uke, og du får ikke endret livsstil på de timene. Men du kan få noen tanker og kunnskap om hvordan du kan gjøre det.

Syns du skolen har et godt nok tilbud til elevene angående kroppsøving?
Som kroppsøvingslærer ønsker jeg meg selvsagt flere kroppsøvingstimer per uke. Sånn er det nesten alltid når du spør en kroppsøvingslærer. Er det nok med en time eller to i uka? Nei, det er ikke det, vet du. Vi mener vi må ha mer. Men samtidig så er det også andre tilbud her som kan utfylle kroppsøvingen på en god måte. Vi har jo fjelleik blant annet som er et godt tilbud. Det er det mange som deltar på. Og det er også andre tilbud i området som det går an å benytte seg av. I tillegg er det fullt mulig å drive på med fysisk aktivitet utenom alt dette organiserte. Det å gå sammen og lage noen mer uformelle treningsgrupper er trivelig og sosialt, og for noen kan dette gjøre det lettere å motivere seg for fysisk aktivitet.
På slutten av intervjuet vårt kom en annen kroppsøvingslærer, Joakim Wiik med et lite innspill til det Thomas pratet om. Han hadde nemlig for en tid tilbake regnet ut hvor mye kroppsøvingen i skolesammenheng utgjør av den daglige aktivitetsmengden som er anbefalt for barn og ungdom. Wiik har en bachelorgrad i idrettsadministrasjon og en praktisk pedagogisk utdanning (ppu).

Innspill fra Wiik

«Kroppsøvingsfaget er kun 54 timer på et år, og myndighetene sier at barn og ungdom skal være i aktivitet 60 minutter daglig. Gjennom et helt kalenderår så vil da skolen ta ansvar for kun 5 minutter av de 60 minuttene per dag i snitt.»

Det bekrefter noe av det Thomas sier, at det er ikke nok å bare være aktiv i gymtimene på skolen, man må også gjøre en del på egenhånd utenfor skoletiden for å oppnå resultater og å generelt ha en sunn livsstil.

jaja3
Joakim Wiik

 Skrevet av Silje Robøle, Aurora Evenstuen og Reidun Thorpe

 

 

Posted in Uncategorized | 1,110 Comments

Hvor er jentedoen?

Skrevet av: May Lena, Amalie og Andrea

Bilde hentet fra Google.

På skoler, kjøpesentre og andre offentlige steder er vi vant med å lete etter et merke med en liten mann eller en liten dame på når vi må på do, men dette slipper jentene på elektro. De må nemlig gå til en ansatt for å låne nøkler til personaldoen, ettersom det ikke finnes noen jentedo på linja. Samtidig ønsker de videregående skolene at flere jenter skal begynne på linjer som har overvekt av gutter, som elektro, bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon. Er det ikke da på tide å tilpasse seg?

PIA_002

Guttene på linja vil ha toalettene sine for seg selv, og flere av jentene velger derfor ofte å gå ut av elektro-bygget og inn i hovedbygget når de må på do. Noen har også valgt å bruke guttedoen, men her blir pissoarene i samme rom et problem. Det er lite delikat å gå inn på en gutt som står ved pissoaret. Saken har blitt nevnt for elevrådet, men lite har skjedd. Rektor ved Valdres vidaregåande skule, Kari E. Rustad, sier at hun er klar over at det ikke finnes noen jentedo hos TIP og elektro. Med tanke på handikappede elever ble det bestemt at jentene kunne bruke handikaptoalettet, eller gå på do i jentegarderoben i kjelleren av bygget, og at det derfor ikke var et behov for å lage et ekstra toalett.

Saken står stille nettopp på grunn av denne uenigheten om behovet for at jentene skal få sin egen do i riktig etasje. Er det nødvendig? Guttene på TIP og elektro er fortsatt i flertall, og problemet rammer derfor bare et fåtall av jentene ved skolen. Likevel er dette en ubehagelig situasjon for de det gjelder. Design og håndverk har guttedoer, og Helse- og oppvekstfag har ikke merket sine med “dame”- eller “herre” skilt. Disse linjene har overvekt av jenter. Hvorfor blir det da et problem motsatt vei?

Jentene på elektro håper at saken skaper debatt. Om de som går der nå ikke opplever å få en jentedo, så kan kanskje jenter i senere kull får dette.

Posted in Uncategorized | 1,026 Comments

“Studiefolk” på yrkesfag

Vi er tre elever fra studiespesialisering som var nysgjerrige på hva de drev med på TIP og elektro. Derfor ble vi med en dag på hvert av disse yrkesfagene. Her får dere se noe av det vi opplevde der!

En dag på elektro

Gjengen på elektro var en veldig sammensveiset gruppe med et godt klassemiljø. Vi fikk inntrykket av at alle som gikk der, var svært positive og interesserte i arbeidet de gjør på elektro. Den dagen vi var der, hadde de noe som heter ptf, altså prosjekt til fordypning. Da lager ungdommen diverse prosjekter. Det kan være alt fra minikjøleskap til basskasse. Det virket som alle var godt i gang med arbeidet og gledet seg til å få det ferdig. Vi tre fikk selv lov til å «leke elektrikere» da vi prøvde å koble opp en lampe. Det er noe av det første elevene på elektro lærer. Hvordan det gikk, får dere se i filmen.

En dag på TIP

Elevene på Teknikk og industriell produksjon (TIP) var veldig morsomme og motiverte for faget. De var godt likt av lærerne, men vi fikk også inntrykk av at de likte å finne på en skøyerstrek eller to i blant. Den dagen vi var der, hadde de et fag som heter produksjon. Da produserte de diverse materielle ting for å lære å bruke diverse maskiner som er sentrale i dette yrkesfaget. Vi fikk selv tilbud om å prøve sveising, og Aurora tok utfordringen. Det var mye latter og moro den dagen, og vi kommer gjerne igjen!

 

Laget av Silje Robøle, Aurora Evenstuen og Reidun Thorpe.

Posted in Uncategorized | 910 Comments

Årets musikal i rute

Nå er et nytt skoleår godt i gang, noe som betyr at det også er en ny Ung i Valdres-musikal. Årets musikal er Bør Børson, og øvingene er i rute. Instruktørene Bente Nordli Holden, Kelli Haugen og Gaute Lein Ausrød gleder seg til å guide elevene gjennom musikalprosessen, og til å se ferdig resultat. Det er mye jobb å sette opp en musikal, men alle tre er innstilt på at dette kommer til å bli en morsom opplevelse både for elever og instruktører.

Skrevet av: May Lena, Amaile og Andrea

shapeimage_1

– Man kan si at musikalprosessen er delt inn i ulike faser, forklarer Gaute.

  • Først er det mye kontorarbeid, og også mye praktisk som må løses. Når dette er løst, holdes det audition, og instruktørene finner ut hvem som skal gjøre hva.
  • Deretter er det fase to, hvor elevene befinner seg nå. Her øver de ulike gruppene (dans, sang, drama og band) hver for seg.
  • Fase tre er musikalhelger, hvor gruppene slås sammen.
  • Fase fire er øvinger i kulturhuset fra 08.00 – 20.00, hvor stykket spilles fra start til slutt. Her prøves også kostymer, sminke, lys og lyd, og det er viktig at elevene kan replikker, sangtekster, dansetrinn og samspill, samt hvor de skal være når.
  • Til slutt er det den store premieren og forestillingene som skal gjennomføres.

Etter mye frem og tilbake havnet valget for årets musikal på Bør Børson.
– Det er som regel en del frem og tilbake mellom flere musikaler, men en viktig faktor for valget er at det skal treffe folket i Valdres, forteller Gaute.

1116425385_bor_borson

Gaute har selv vært med på flere av Ung i Valdres sine musikaler, både som skuespiller, scenearbeider og bak kulissene. Gjennom Ung i Valdres opplevde han mestringsfølelse, og dette gjorde også at det å gå på skolen ble forbundet med noe positivt. Dette gir han også innblikk i hvordan det oppleves for elevene som er med i musikalen nå.

– Det er kult å jobbe med ungdom, sier Gaute, og legger til at han er glad for å kunne gi denne muligheten til flere.

– Mestring, samhold og ikke minst vennskapene som blir skapt på tvers av klassene er utrolig morsomt å få være en del av. Noen negative sider med musikalen er alt fraværet elevene som er med i musikalen, får. Men det er mye erfaring å hente av dette prosjektet, så det er verdt det, sier en smilende Gaute.

Instruktørene samarbeider godt, og de har mye moro sammen. Men, som Gaute også har sagt, så er det ingen fremdrift om det ikke blir litt diskusjoner. Instruktørene har selvfølgelig ulike tanker i hodet om hvordan sluttresultatet skal komme til å se ut og bli, men det blir alltid et godt resultat om alle får sagt sin mening gjennom prossesen.

1-IMG_9105

Gaute Lein Ausrød

Kelli Haugen har ansvaret for dans, noe hun har hatt i fem år. Hun lager koreografien selv, og synes det jobben er fantastisk. I år er det litt annen musikk enn det Kelli er vant til. Bør Børson er en gammel norsk musikal, og musikken er derfor ganske langt fra moderne pop og klasisk rock.

– Jeg synes audition i år var ekstra gøy, ettersom det var så mange påmeldte, smiler Kelli. Til sammen er det i år 18 dansere og 40 skuespillere og statister som skal lære Kellis koreografi. Kelli ler, og forteller at hun og Bente ofte flytter fram og tilbake på gjenstander på scenen. Danserne tar stor plass på scenen, samtidig må scenografien se bra ut, og dette skaper uenigheter. Hun forteller også at noe av det vanskeligste med dans er at man hele tiden må være samkjørte. Hvis  en er syk en gang, går det ut over hele gruppa. Hun er nøye med å lage koreografier som er tilpasset elevene.

mamma 3 trophies fixed

Kelli Haugen

– Sminke- og kostymegruppa er også en viktig del av musikalen, skyter Kelli inn. I år ønsker instruktørene at denne gruppa skal være mer med i prosessen, ettersom de tidligere har endt opp litt for seg selv. Disse elevene får et sminkekurs, og plukker ut kostymene skuespillere, dansere og sangere skal ha på seg. Det er en krevende jobb, spesielt før forestillinger.

Rektor ved Valdres vgs, Kari Rustad, er stolt over hva elevene og instruktørene får til år etter år.

– Det er flott at ungdommen får muligheten til å utfolde seg, og presentere det innenfor de mange områdene som musikalen tillater. Alle er gjensidig avhengige av hverandre, og dette er en av flere ting som gir elevene nyttige erfaringer de får bruk for senere. Musikalen er en svært viktig del av Ung i Valdres sine arrangementer, og til tross for at elevene mister litt undervisning, er dette noe skolen kommer til å fortsette med.

Musikalfolket har altså flere baller i luften, og jobber på spreng for å gi publikum en opplevelse de sent vil glemme. Og nå er det ikke lenge til gruppene slås sammen for å “flette” de ulike delene i musikalen sammen. Frister denne opplevelsen, så har stykket premiere 4. februar, og forestillinger 5. og 6. februar. Billetter får du kjøpt på brukertorget i Rådhuset i Fagernes sentrum.

Posted in Uncategorized | 867 Comments

Framtidsplaner

Posted in Uncategorized | 1,096 Comments

Entreprenørskap på yrkesmesse

På Yrkesmessa 2015 deltok ungdomsbedriftene fra Valdres vgs. Her kunne ungdommen møte arbeidslivet i Valdres og få et innblikk i forskjellige yrker. Vi har intervjua elevene som har valgt entreprenørskap som programfag og nå er i full gang med å utvikle egne bedrifter. 

BAP/budsjettappen UB

Hva er produktet deres?
– Vi har en budsjettapp.

Hvorfor valgte dere dette produktet?
– Vi skal vinkle dette produktet mot ungdommer. Mange ungdommer sliter med oversikt over økonomien sin.

Hva er bra med dette produktet?
– Det er lett å bruke og lett tilgjengelig. Det gjør det lettere å holde oversikt over privat økonomi.

Hva er målet deres?
– Å informere andre om produktet, og å få solgt det til flest mulig.

Hva har dere oppnådd så langt?
– Vi har informert folk om produktet vårt.

aaaaaa
f.v. Fredric Bacher, Marte Lunde Kvam

Smarttaler UB

Instagram – Smarttalerub
Facebook – Smarttaler UB

Hva er produktet deres?
– Vi har vanntette høyttalere med Bluetooth funksjon. Det er sugekopper på høyttalerne slik at man kan feste dem hvor som helst.

Hvorfor valgte dere dette produktet?
– Vi valgte det fordi en på gruppen hadde en slik høyttaler fra før av.

Hva er bra med dette produktet?

- Det er unikt og det kan også være en kul julegave.

Hva er målet deres?
– Tjene penger og gi andre muligheten til en god høyttaler.

Hva har dere oppnådd så langt?
– Utgifter, neida, hehe. Vi har fått mange bestillinger.

11111111111111111111111111111
f.v. Johannes Gudheim, Tore Leithe, Stian Robøle

Vaffelhjelpen UB

Facebook – Vaffelhjelpen

Hva er produktet deres?
- Produktet vårt er vafler.

Hvorfor valgte dere dette produktet?
- Vi valgte dette produktet fordi det er enkelt å selge og enkelt og lage.

Hva er bra med dette produktet?
- Det som er bra med vårt produkt, er at vi lager alt selv og ikke bruker andre unødvendige ingredienser.

Hva er målet deres?
- Målet vårt er å selge, slik at vi kan gi overskuddet til Røde kors.

Hva har dere oppnådd så langt?
- Så langt har vi ikke oppnådd mye, vi har kun drevet med å selge produktet vårt i et par måneder. Vi skal drive med salg helt til ungdomsbedriften avvikles, som er i april.

1aaaaaa
f.v. Kristian Bjerke, Henrik Søndrol, Leif Bergheim

Innåt

Hva er produktet deres?
- En CD som vi markedsfører for Ung i Valdres.

Hvorfor valgte dere dette produktet?
– Fordi vi ville vise fram de talentfulle menneskene på skolen som havnet på CD-en.

Hva er bra med dette produktet?
– CD-en er produsert på et profesjonelt sted, Lydsmia. Gaute Lein Ausrød har også bidratt med å hjelpe til.

Hva er målet deres?
-  Å få vist fram de skjulte talentene i Valdres.

Hva har dere oppnådd så langt?
- Stått på stand i Rakfisken, blitt intervjuet av «Langs veien» og fått solgt mange cd-er.

1aaaaaaaaaaaaaa
f.v. Marte Nerli, Silje Jeanette Thorsrud Dokken, Magnar Karlsen

Panacea

Bryan van Horik, Torfinn Rolandsgården

Hva er produktet deres?
- Det er en rådgivningstjeneste.

Hvorfor valgte dere dette produktet?
– Vi valgte produktet fordi vi synes at vi fikk lite informasjon om valg av språkfag på ungdomskolen.

Hva er bra med dette produktet?
- Vi har nøyaktig informasjon og erfaring om temaet.

Hva er målet deres?
- Å sørge for at andre får en bra utdanning.

Hva har dere oppnådd så langt?
- Ikke mye egentlig, men vi har hatt møter med forskjellige viktige personer.

Posted in intervju, ungdom, Utdanning, Valdres | 1,150 Comments

Kantina – bra og billig eller dårlig og dyrt?

Er utvalget i kantina bra og billig nok? Vi har intervjuet flere personer om samme sak. Mer varmmat? Lavere priser? Les videre og du vil få svaret.

Hva er fordeler og ulemper med kantina?

INGRID HOLMEN: Jeg syntes kyllingbaguetten er god, men maten er litt for dyr.
JØRGEN ANDRISSON KVAM: Det som er bra med kantina, er at du har en backupplan vis du har glemt nista di. Det som er negativt, er at du fort kan bruke mye penger.
PIA EMILIE WETLESEN: Ulemper er at man bruker alt for mye penger, fordeler er at hvis jeg er tørst og har glemt drikke, så har kantina mye drikke. Og så er det sosialt.

Hva synes du om utvalget?

INGRID HOLMEN: Greit utvalg. De har det meste
BENDIK STRAND MOEN: Helt greit, men hadde vært fint med mer variasjon i baguettene.
NIKOLAI NISSEN: Det er bra.
MARIUS BRÅTEN: Både òg. Det kan være mer av noen ting, mer mat. Men drikke er bra.

Hva kunne blitt gjort bedre?

INGRID HOLMEN: Det kunne gjerne ha vært åpent litt lengre og billigere mat.
JØRGEN ANDRISSON KVAM: Det er bra som det er.
PIA EMILIE WETLESEN: Det er greit utvalg, men jeg savner tyggis!
MARIUS BRÅTEN: De kunne hatt forskjellige bagetter, noen lyse også.

Synes du det burde vært mer varm mat?

JØRGEN ANDRISSON KVAM: Det kan være det, men ikke hver dag.
NIKOLAI NISSEN: Jeg syntes det gjerne kunne vært lasange i kantina.
MARIUS BRÅTEN: Det er godt, kunne vært mer. Hadde vært godt med varmmat en gang i blant, spagetti, gryterett.

Bendik Strand Moen

Bendik Strand Moen

Jørgen Andrisson Kvam

Jørgen Andrisson Kvam

Nikolai Nissen

Nikolai Nissen

Pia Emilie Wetlesen

Pia Emilie Wetlesen

Ingrid Holmen

Ingrid Holmen

Marius Bråten

Marius Bråten

 

Vi har også intervjuet Sven Bergren, kantinesjef ved Valdres vidaregåande skule. Vi spurte han hva han mente om kantineutvalget.

Kunne det vært aktuelt med et større utvalg?
– Vi er åpne for forslag, men vi har prøvd forskjellige utvalg før, og da faller vi tilbake. Vi har også prøvd med varmmat, men det selger ikke.

Hvorfor er prisene som de er?
– Kantina ligger i underskudd, så prisene kunne vært høyere

Er det sunt nok?
– Ja, vi har en salatbar, grove rundstykker, osv. Vi selger den sunne maten billigere enn den usunne. Dette gjør det enda dyrere for oss, for den sunne maten er dyrere å få tak i enn den usunne. Syra i brusen er veldig usunn, men brusen er såpass populær, så vi kan ikke bare kutte den ut.

Hvorfor har du usunn mat i kantina?
– Kom med forslag til andre matretter, utvalget kan endres på!

Syns du det er vanskelig å velge hva du skal ha i kantina?
– Vi prøver nye ting når vi får forslag av elevene, men vi har begrensa plass.

 

Vi spurte til slutt kantinemedarbeider Bente Bakkene om hva hun synes om kantinemat og om utvalget.

Hva synes du selv om utvalget?
– Bra! Det er mye utvalg av frukt og grønt. Det er også bra at det er grove bagetter der.

Kunne det vært aktuelt med ett større utvalg?
– Absolutt! Det kunne ha vært større utvalg av sunn mat.

Hva kunne blitt gjort bedre?
– Man kunne kvitte seg med light-drikke, pizza og ciabatta.

Hadde det vært mulig å fått mer penger til kantinemat, og ville prisene da blitt høyere?
– Nei. Hvis vi skulle hatt mer varm mat, så ville det blitt litt dyrere, men ikke viss det var frukt. Det kommer an på hvilken type mat man vil ha.

 

 

 

 

 

Posted in Uncategorized | 1,204 Comments