Utdanningsveiledning på Studiespesialiserende VS Yrkesfag

Hva syns egentlig avgangselevene på Valdres videregående skole om utdanningsveiledningen? Vi har spurt to elver fra studiespesialiserende, to fra idrett og to fra yrkesfag om hvordan de føler skolen legger til rette for videre utdanning.

 

Elise Robøle Solbakken, 3STA

Føler du skolen legger til rette for ditt videre valg av utdanningsprogram? I så fall hvordan?

  • «Nei, fordi det er dårlig programvalgfag. Det er tydeligvis også en regel på at man skal til rådgiver en gang i året, og det har jeg aldri gjort.»

Føler du at studieretningen din har påvirket valget ditt?

  • «Nei, jeg kunne like godt valgt yrkesfag.»

Har du funnet ut hva du vil bli? I så fall hva?

  • «Ja, enten webdesigner eller webutvikler».

 

Marianne Bang Skjerpen, 3STA

Føler du skolen legger til rette for ditt videre valg av utdanningsprogram? I så fall hvordan?

  • «Ja, jeg fikk bekrefta det jeg vil bli på «Åpen dag» på høyskolen Lillehammer. Jeg har også fått god hjelp av Lillann Haugen Strand ved at vi har gått igjennom ulike karakterer og krav til mitt videre utdanningsprogram. Men jeg har måttet oppsøke henne selv. Gjennom samtalen med rådgiver har jeg også funnet ut at jeg må ta enkelte fag som privatist for å kunne begynne på videre utdanning».

Føler du at studieretningen din har påvirket valget ditt?

  • Ja, for jeg har aldri helt vist hva jeg ønsker å bli, men har alltid hatt en tanke i bakhodet på hva jeg vil videre».

Har du funnet ut hva du vil bli? I så fall hva?

  • «Barneskolelærer»

 

Sarah Emilie Tobiassen, 3IDR

Føler du skolen legger til rette for ditt videre valg av utdanningsprogram? I så fall hvordan?

  • «Ja, altså det er jo en grunn til at jeg valgte å gå idrett. Jeg valgte jo idrett for å blant annet komme meg i form til jeg skal begynne på politihøyskolen. Men jeg føler ikke skolen direkte har lagt til rette for valget mitt».

Føler du at studieretningen din har påvirket valget ditt?

  • «Positivt, ja. Men jeg har blitt mer nervøs for å ikke klare de kravene som er satt for å komme inn».

Har du funnet ut hva du vil bli? I så fall hva?

  • «Hovedsakelig politi, men ser etter en plan B»

 

Bentein Hådem, 3IDR

Føler du skolen legger til rette for ditt videre valg av utdanningsprogram? I så fall hvordan?

  • «Ja, det er god veiledning med blant annet Lillann».

Føler du at studieretningen din har påvirket valget ditt?

  • «Ja, jeg visste ikke hva jeg ville bli før vgs».

Har du funnet ut hva du vil bli? I så fall hva?

  • «Brannmann»

 

Jonas Årdal, 2KJT

Føler du skolen legger til rette for ditt videre valg av utdanningsprogram? I så fall hvordan?

  • «Ja, fordi vi får lov til å skru på bil. Denne erfaringen tar vi med oss videre i vårt utdanningsprogram som mekanikere».

Føler du at studieretningen din har påvirket valget ditt?

  • «Nei, for jeg har hele tiden vært sikker på at jeg lastebilmekaniker».

Har du funnet ut hva du vil bli? I så fall hva?

  • «Lastebilmekaniker»

 

Julie Odden, 2HEA

Føler du skolen legger til rette for ditt videre utdanningsprogram? I så fall hvordan?

  • «Ja, for jeg har jo tanker om å kanskje bli sykepleier, og jeg har da lyst til å ta det videre som flyvertinne. Helse legger til rette gjennom at jeg lærer blant annet sykdommer, men fagene har ikke så mye med flyvertinne utdanningen å gjøre. Jeg har vært innom Lillann Haugen Strand, og der fikk jeg tilbakemelding om at helse var en smart linje for meg å gå, ut ifra mine yrkesønsker».

Føler du at studieretningen din har påvirket valget ditt?

  • «Ja, for jeg vet jo mye mer om helse nå, enn når jeg begynte på helsefag. Jeg føler også at jeg har bruk for det jeg nå lærer på helse i fremtiden».

Har du funnet ut hva du vil bli? I så fall hva?

  • «Jeg har masse tanker hverfall. Både flyvertinne, sykepleier og alt rundt omkring der egentlig».

 

Lillann Haugen Strand, Karriereveileder for Valdres vgs

Er det mange som kommer innom for å få veiledning til videre utdanningsvalg?

  • «Det er en del, og særlig i vårhalvåret. Jeg prøver også å ha en del klasseveiledninger, fordi at det er kjekt både for gruppa og meg at vi samles mange på en gang. Det kan være mange som lurer på det samme, og da får alle svaret med en gang. Det er også mange som ønsker individuell samtale, fordi det da blir enklere å stille de spørsmålene man vil».

Er det flest fra studie eller yrkesfag som kommer innom deg for veiledning?

  • «Det er definitivt flest på studie. Det er ganske så stor forskjell på akkurat det, og kanskje er det logisk? Har du valgt yrkesfag har du mest sannsynlig valgt en linje som du interesserer deg for, og på studie er folk mer uvisse om hva de ønsker å bli, både av høyere og lengre utdanning».

Stemmer det at det skal være en obligatorisk veiledning i løpet av hvert år?

  • «Både ja og nei. Opplæringsloven fastslår at eleven har rett på veiledning bl. a. når det gjelder utdanning og yrke. Denne veiledningen kan være enten individuell eller gruppevis, det er elevens behov for veiledning som avgjør.
  • Her på skolen legges det inn obligatoriske studieveiledninger i timeplanen. Hver klasse har minst 2 slike klassevise veiledninger hvert år. I tillegg har vi flere obligatoriske veiledninger i form av besøk utenfra skolen, eks Forsvaret, universitetsturneen m.fl. Slik sett kan vi kalle det obligatorisk veiledning».

Flere mener at det er bedre tilrettelagt på yrkesfag enn på studie. Mener du det kan gjøres noe med dette?

  • «På yrkesfag har de et fag som heter YFF (yrkesfaglig fordypning). Her får elevene praktisk læring gjennom at de får jobbe med yrket de ønsker å jobbe med, og får mer informasjon om utdanning og arbeidsliv. Dette faget finer man dessverre ikke på studiespesialiserende. Jeg skulle ønske at det var et fag i videregående skole som het Karriereveiledning, slik ungdomsskolen har faget Utdanningsvalg. Informasjon om innholdet i programfag er noe mange etterspør, og dette er noe ledelsen på skolen og jeg samarbeider om å få et så godt system som mulig for. For å få gitt så god informasjon som mulig om innholdet i programfag, er det viktig at det er lærerne i programfag som gir denne informasjonen. Vi jobber stadig med å få dette til på best måte. Jeg forstår at det er flere som ønsker enda mer informasjon, for det er temmelig mange som bytter programfag på høsten».

Mange mener det er dårlig utvalg på programfagene. Hva sier du til dette?

  • «I forhold til at det er 450 elever på denne skolen, og ca. halvparten av de går studie, mener jeg at vi har et veldig bra utvalg innenfor programfagene. Dette ser vi stadig på for å se om vi kan forbedre tilbudet».

På hvilken måte mener du at skolen har lagt godt til rette for at vi elver skal få god veiledning til videre utdanningsvalg?

  • «Først og fremst tror jeg ikke helt at alle elever skjønner hva som ligger i begrepet «karriereveiledning». Vi har blant annet et tilbud med «åpen dag» på høyskolen på Gjøvik og Lillehammer, vi har også hatt besøk av forsvaret, jeg hatt klasseveiledning og vi har hatt andre personer på besøk som har snakka om yrkesrelevante ting».

 

Som dere ser er det splittede meninger om hvor god oppfølging elevene føler de får på Valdres videregående skole. Lillann Haugen Strand har et sterkt ønske om å snakke med flest mulig, så det er bare å ta kontakt med henne på kontoret hennes!

 

Tekst: Anniken Thorsrud Lid & Kristin Langedrag Bonlid

Skrevet i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av for Utdanningsveiledning på Studiespesialiserende VS Yrkesfag

Vinterferien 2017

Nå er vinterferien rett rundt hjørnet. Vinterferien er et fint avbrekk i skoleåret, der folk generelt er hjemme, reiser på hytta, reiser til utlandet, jobber eller bare tar livet med ro, sammen med venner og familie. Vi har intervjuet folk for å høre hva folk flest skal i vinterferien. Hvis du ikke vet eller ikke har noen spesielle planer enda om hva du skal i vinterferien, får du kanskje noen tips her?

 

 

 

Skrevet i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av for Vinterferien 2017

En skoletime utenfor komfortsonen

DSC_0050 - Kopi - Kopi
Fra venstre Torje Lien Kolbu, Jørgen Nordli Holden, Eirik Steinfinsbø og Otto Berntsen

En gang i måneden kommer skuespiller Ingvild Haugstad fra Kreativt Partnerskap til programfaget Historie og filosofi 1 for å bidra til en undervisningsmetode utenom det vanlige, nemlig improvisasjon. Vi fikk ta del i timen og bli med på opplegget, og fikk kjenne på kroppen hvordan metoden fungerer.

Kreativt Partnerskap er et tiltak fra Oppland fylkeskommune.Formålet er å gi elevene en mer variert undervisning og åpne for nye læringsmetoder. Skolen legger inn et ønske om tiltaket, og temaet blir valgt med utgangspunkt i klassens interesser. De som har programfaget Historie og Filosofi 1 på Valdres vidaregåande skule ønsket seg teater, og skuespiller Ingvild Haugstad har derfor tar derfor del i undervisningen for å bidra til et variert læringsmiljø.

DSC_0576 Elevene er med på å bidra i undervisningen med presentasjoner om antikken som var dagens tema. Fra venstre Ambjør Mattisgard, Jørgen Nordli Holden og Eirik Steinfinsbø

Oppvarming

Første time var det en oppvarming med ulike leker som var fylt med latter og moro. Disse lekene var utenfor komfortsonen for noen, og andre ikke. I disse lekene var det viktig å improvisere og ta ideer på stående fot. Hensikten med opplegget var å se positivt på alle ideer og være positiv selv om man feilet, for å bringe denne tankegangen med seg videre i andre utfordringer, også i faget.

DSC_0268 DSC_0044 DSC_0412 Her er elevene i Action i oppvarmingen. På bildet til høyre ser du Ingvild Haugstad i en av øvelsene.

Faktaboks nyhetssak
 

Positivt læringsmiljø

Improvisasjon er å gjøre noe uten å ha tanke bak det, hvor man tar det som skjer på stående fot. Ved hjelp av improvisasjonsøvelser skal elevene kunne bidra mer i undervisningen og å tenke på en annen måte. Improvisasjon brukes som et verktøy i undervisningen slik at elevene ikke bare skal få, men også gi. Lærer Ketil Rogn-Hamre tenker dette er med på å bidra til et positivt læringsmiljø.

Lærerikt og morsomt

Elevene synes også denne undervisningsmetoden var lærerik og morsom. Vi intervjuet Oda Grønnbrekk (18) og Torje Lien Kolbu (18)  om hva de synes om opplegget og hvordan de håndterer improvisasjon.

«Jeg synes det er gøy å lære på en annen måte og det er bedre enn vanlig undervisning. For meg er ikke improvisasjon utenfor komfortsonen, det er bare gøy!»

Torje Lien Kolbu (18)  og Jørgen Nordli Holden (17) fra 2STA

Torje Lien Kolbu (18) og Jørgen Nordli Holden (17) fra 2STA

«En lærerik og morsom metode i undervisningen. Det er litt skummelt med tanke på at det er utenfor komfortsonen, men det er også veldig gøy!»

Oda Grønnbrekk (18) fra 3STB

Oda Grønnbrekk (18) fra 3STB

Lærer Ketil Rogn-Hamre synes også det er en morsom læringsmetode, og tenker det er lærerrikt for alle, både for elevene og lærere. Med tanke på at programfaget Historie og Filosofi 1 er et teoretisk fag, tenker han det er viktig å flette inn øvelser som dette for å gjøre undervisningen variert.  Ingvild Haugstad forteller at hun også lærer mer om seg selv og faget historie. Hun sier hun ser fram neste gang hun skal komme i mars. Det samme gjør elevene og lærer Ketil.

Skrevet av Eilin, Amalie, Ida, Anette og Kristine

Skrevet i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av for En skoletime utenfor komfortsonen

Russisme

Skrevet i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av for Russisme

Nyttårsforsetter

Det er et nytt år, og mange tar ofte for seg et eller flere nyttårsforsetter ved inngangen til nyåret. Nyttårsforsett er en plan eller et ønske for det nye året. Disse er ofte kjent for å ikke vare like lenge som man hadde sett for seg. Noen klarer å gjennomføre, mens de fleste faller. Vi har gått rundt på skolen, og snakket med folk om deres planer og mål for det nye året.

Marit Andrisdotter Kvam (1STB)

Marit Andrisdotter Kvam (1STB)

 

 

 

For det nye året har Marit satt seg mål om å bli flinkere til å jobbe mer med skolearbeid og å gjøre sånn som veldig mange andre, nemlig å bli flinkere til å trene.

 

 

 

Mina Sofie Odde Schlytter (2IDR)

Mina Sofie Odde Schlytter (2IDR)

 

 

Ulikt fra de andre forteller Mina at hun ikke har satt seg noen mål om å bli flinkere trene fordi det vet hun at ikke går uansett. Hun vil også prøve å bli flinkere til å ikke bry seg om hva andre sier og mener. Det her året fyller hun 18, og med det håper hun på å bli mer ansvarlig.

 

 

 

15909388_1519513271409420_439600966_o

Christian Mortensrud (3IDR)

 

 

Dette året har Christian satt seg et nyttårsforsett, å gjøre det bedre på skolen. Han ønsker å gjøre en god innsats og få gode karakterer. Selv syns han har tidligere holdt målene sine, så da skal han vel klare å holde dette nyttårsforsettet også.

 

 

 

Bente Bakkene (Kantinemedarbeider)

Bente Bakkene (Kantinemedarbeider)

 

 

Bente har to nyttårsforsetter dette året. De er å spise sunt og røre på seg. Hun syns hun har tidligere vært flink til å holde sine nyttårsforsetter, og tror det ikke kommer til å bli noe vanskeligere i 2017.

 

 

 

Som dere ser er det å trene og spise sunt som er gjengangere, ofte år etter år. Folk ser på det nye året med blanke ark, dermed en god mulighet til ett nytt og bedre liv. Vi ønsker dere ett godt nytt år og lykke til med alle nyttårsforsetter.

Tekst og foto: Cecilie Stensæter, Marianne Bang Skjerpen, Vårin Kløvstad og Sandra Nybråten.

Skrevet i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av for Nyttårsforsetter

Innblikk i årets musikal

Nok en gang er det duket for ny skolemusikal. Mange av elevene ved skolen har meldt seg på. De har nå startet med øving for fullt og oppsetningen begynner å ta form. Musikalen har fått navnet «Rett i lomma», og vi gleder oss svært mye til å se resultatet som skal vises for publikum i februar.

Skrevet i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av for Innblikk i årets musikal

Julestemning på kantinekonsert

Måndag var det kantinekonsert på Valdres vidaregåande skule med graut, musikk og diplom. Med desse glimta, ynskjer redaksjonen i nettavisa alle ei fin jul og eit strålande nytt år!!!

Skrevet i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av for Julestemning på kantinekonsert